I dag den 20.juni var pappas fødselsdag. For noen timer siden var moren min og jeg på graven hans og pyntet fint. Det så ut som en blomstereng foran den grå stenen, og pappa hadde sikkert tatt en fluktstol og satt seg ned og beundret blomsterfloraen lenge, om han hadde sett den. Han var nemlig livsnyter nummer en, og elsket alt som var vakkert.

At det gamle huset var kledd i avskallet maling spilte ikke så stor rolle. Da kunne man bare sette seg med ryggen til og nyte fuglesang og stenbeddet med alle de vakre små blomstene eller trekke inn den vårlige syrinduften.

Han var herlig fri for å bekymre seg om hva andre måtte tenke eller tro.

Pappa ble født i 1918, som var selve krem-året i følge han selv. Du ser han som liten gutt på første bilde. Ikke lenge etter dette bildet ble tatt, kjørte han rundt i lastebilen på bildet under. Politimannen i nabolaget så imidlertidig gjennom fingrene når det gjaldt den ni år gamle sjaføren.

Var faren hans totalt uansvarlig, kan man jo tenke. Men nei, han ante ingenting. Faren Even var grosserer, og noen av arbeiderene hans stjal i blant litt fra varelageret, hvilket min pappa skjønte. Han hadde defor viktige trumfkort på handa, da han innstendig ba om lån av lastebilen.

Pappa var helt hestegæren, og kjørte melka i et av distriktene i Sandefjord som ung gutt. Faktisk signerte han en avtale på at han skulle bli jockey i England også, lett og spenstig som han var. DA steilet hans så til vanlig sindige far. Her var det skolegang som gjaldt, og kontrakten ble erlært ugyldig.

Pappa var også på hvalfangst en sesong. Alle gutta I Sandefjord med respekt for seg selv var det. Vel hjemme igjen, kunne man leke storkar en stund. Pappa ba med mamma på hele TO kinoforestillinger på en kveld, kjøpte amerikanske epler og nylonstrømper til henne.

Eventyrlysten som han alltid var, ble pappa sjømann og forble det hele sitt yrkesaktive liv. Alle de morsomme fortellingene hans handlet om sjømannslivet, og ryddet han i garasjen hjemme  kunne han si: "Herlig, i dag fikk jeg ryddet styrbord side av garasjen!"

Pappa hadde vært i de fleste kriker og kroker rundt i verden. Han kunne knapt skifte en lyspære, upraktisk som han var, men han leste og kunne mye om filosofi og psykologi, og var veldig samfunnsengasjert.

Da han seilte som kaptein på store tankbåter i  Oslo-rederiet " Fearnley og Eger", pleide de unge matrosene å kalle han "far" og ikke uten grunn.  Pappa var aldri fordømmende overfor noen, og de ungguttenen som hadde mislykkes ombord på andre båter fikk en siste sjanse hos han. Han kunne fortelle om førstereisgutten som fikk alkoholproblemer, matrosen som led av kleptomani ,og at de måtte ha razzia på hele skuta siden ting ble borte fra folk. Som regel fikk han de på rett kjøl, og mange kom og takket han i ettertid.

Pappa var verdens morsomste pappa å ha for ei lita jente. Han lagde hånddukker med meg som ble hetende henholdsvis "Krestian" og " Laura" . Vi hadde morsomme rollespill med disse. Han ville kjøpe apekatter, skilpadder, hester og alt som var, og gjorde det. Han vekket meg midt på natta for å bli med opp på broa for å se skuta legge til en ny ukjent havn. Jeg fikk en kopp kaffe i handa og mange sukkerbiter å dyppe i kaffen.

Insekter og små kryp levde trygt i pappas nærhet, for han nektet å ta liv

av levende skapninger. "De er våre venner" sa han til meg. "Tenk om noen store bulldosere skulle trampet på oss eller trykket oss flate med en makro-avis!" Han fikk meg også til å ha to fluer og en meitemark som kjæledyr. Jeg var nemlig redd disse vesnene som liten. "De kan være kjæledyra dine", sa pappa entusiastisk og med slik overbevisning, at jeg deretter proklamerte til alle" Jeg har fått tre nye kjæledyr; to fluer og en meitemark".

Som pensjonist og i åttiårene var han fremdeles særs vital. Han likte "å romantisere" med mamma. Det kunne bety reker og hvitvin foran peisen og sentimentale kjærlighetsballader på en bærbar kassettspiller. Han forgudet kona si over alt på jord, og sendte henne lange beundrende blikk fremdeles. "Har du sett noe flottere?" kunne han hviske henført til meg.

"også DEN figuren!"

Der hvor pappa var var det aldri stille eller kjedelig. Det var latter og humor og elleville historier. Jo villere og sprøere, desto bedre!

En av de siste gangene jeg så han i live, kom han ruslende oppe i gata med stokken han brukte det siste året. Da han fikk øye på meg, viftet han frenetisk med stokken høyt over hodet. Så typisk!

Kikker på de herlige gamle svartbildene av pappa i dag og må smile.

Jeg har de hengende rundt omkring i huset. De minner meg om verdens skjønneste og  mest humoristiske pappa. Hadde jeg selv fått velge pappa

måtte det bli han!

Ha en herlig lørdagskveld. I morgen er jeg tilbake på interiør-fronten. Jeg skal ikke trøtte dere ut med mursteins-innlegg om kjære familiemedlemmer hver dag!

Til Helene uten blogg:   Jeg skal ta bilder av løvefotlampa som er en stålampe, og ha den med i innlegget i morgen!

 

Anette

20 juni 2009 21:05

Nok et herlig historisk innlegg fra deg Kaspara!!!
Like fengslende å lese om faren din som farmor Kaspara :)
Gjetter på at du er en flink historieforteller både som mor og som lærer!!
God helg :)

http://duftenavsyriner.blogspot.com

 

Karoline

20 juni 2009 22:48

Hadde jeg fått velge pappa, hadde jeg vært frista til å velge pappan din jeg og - han høres ut som en flott mann! :)

http://gimegetluftslott.blogspot.com

 

Janette

20 juni 2009 23:06

Åhh... For en deilig historie om pappaen din! Koste meg veldig når jeg leste den!!! Også har min pappa bursdag i dag også. Han ble 59 år! HIPP HURRA for pappaene våres! :)

Klem fra Janette

http://nennasverden.blogspot.com

 

Marianne

20 juni 2009 23:46

En vakker historie og hyllest til din far, koselig å lese!
Viktig med slike historier også,med den nærhet og varme du har klart å formidle.

 

Camilla

21 juni 2009 09:40

Trøtt oss med familie innlegg..? Det er jo kjempe koslig å lese jo, særlig med den familien du har :) Faren din høres helt herlig ut!! :)

http://bekkalokket.blogspot.com

 

Nøtteskrika

21 juni 2009 11:15

God søndags formiddag Kaspara!

Så fint du har skrevet om din kjære far. Du har jo fortalt mye om ham, derfor - i likhet med din farmors historie - fint å lese om ham i utfyllende tekst.

Må smile når jeg leser teksten, det er noe med de gutta anno 1918 og som reiste til sjøs! Min far som også er født i det samme krem-året - og som i likhet med din far var sjøkaptein - var også opptatt av å si pene ting, både til sin kone og andre. Han var høflig, stort sett i godt humør - så lenge helsa hans var bra. Og en av de beste tingene han likte å gjøre var å reise ned til havna her i byen og se på solnedgangen - en feriesyssel kusinene mine fra Oslo syntes var så morsomt. Pappa pleide å fylle opp bilen med oss - de to døtrene + kusiner, så kjørte vi ned til Skottebrygga, beundret solnedgangen og spiste iskrem eller sjokolade. Akkurat det var det ikke så mange onkler som gjorde. Og kusinene snakker stadig om det den dag i dag, noe jeg synes er hyggelig.

I morgen leverer min mor nøklene over til andre som skal leve sitt liv i det som engang var mitt barndomshjem. Det er rart. Jeg har hatt hektiske dager med å vaske ned alle rommene. I går vasket&skrubbet jeg hele dagen; gulv, tak og vegger. Barna var med. De var så utrolig snille. Skjønte alvoret og at jeg var preget av det hele. "Lille figur" sov i vognen og storesøster satt på stuegulvet og lekte med dukker. Jeg var akrobat med vaskefilla og datteren min var imponert over hvor smidig jeg var til å "klatre i kjøkkeninnredningen" da jeg vasket oppå overskapene og taket.

Nedvaskingen er som et avskjedsrituale Faktisk har det betydd litt å ta det selv og ikke leie inn andre, men det har vært en stor jobb. Mamma stakkars trodde hun kunne være til mer hjelp enn det hun maktet(pga. reumatisk kropp) Derfor har jobben blitt på meg. Men fysisk arbeid gir apetitt og stål i bein&armer - merker det på bicepsen he he! I går kveld var jeg så sulten at to hamburgere, stor potetgullpose, en plate yade-sjokolade, brus og is gikk ned på høykant! Og mere kunne jeg ha slukt, men da var det tomt i skapet! Jeg flatet derfor ut på sofaen og sovnet der.

Vel, skal snart gå i gang med siste vaskeøkt. Ha en fin dag med familien i solskinnet!

Klem fra Nøtteskrika

 

alvorada

21 juni 2009 12:47

Så koselig innlegg! :)
Og så fantastiske gaver du har fått av Marthe! Måtte smile av historien om sminkepungen. Snakk om å kjenne hverandres smak ut og inn! :) Ønsker deg en glitrende søndag i kasparaland. Nå kommer sommeren! Jeg ser den seiler inn over Oslofjorden! :)

http://www.alvoradarosada.blogspot.com

 

Glede

21 juni 2009 13:28

Hei Kaspara!

Nå har jeg kost meg med å lese om din far, nesten som å lese fra en bok, du skriver så levende og godt! Og for en pappa da, gitt! Hørtes ut som en ordentlig god en, det der.


Artig at du nevner Maganda. Jeg kjøpte et retrofat på finn.no for en tid tilbake, det var i byen min, så kjørte til vedkommende og hentet det selv. Senere fikk jeg en kommentar på bloggen fra nettopp Maganda, som hadde kjent igjen fatet, det var henne jeg hadde kjøpt det av. Verden er liten!

Flotte gaver du fikk av Marthe! Heldig du er! Men så at Marthe hadde fått mye fint av deg også. :)

Ha en flott søndag!

http://gledelig-glede.blogspot.com

 

Kaspara

21 juni 2009 15:36

Hei Marianne uten blogg
Tusen takk for søte ord! Det er så hyggelig å høre at slike innlegg også kan være fornøyelig og koselig lesing, og det var jo virkelig et mursteins-innlegg!
Ha en fin søndag, Marianne!
Klem fra Kaspara

Hei vaskende nøtteskrike¨
Tusen takk for den lange kommentaren din! Skjønner du har masse å henge fingrene i for tiden, og ja, sikkert noen vedmodige dager med mye mimring tilbake til gamle tider, da huset sydet av liv fra en aktiv familie.
Du er jammen meg sprek! Det er vel alle instruksjonstimene fra Spenst, som for evig sitter i kroppen! Jeg er sikker på at de slanke armene dine er senete og sterke!!!
Ja, 1918....de gutta kjenner vi! Vi fant jo ut allerede under første samtale at vi hadde pappaer fra 1918; god gammel årgang.
Farverike var nok både din og min pappa, og derfor merkes det ekstra godt at de ikke er rundt lengre.
I morgen skal vi feire barnebursdag her hjemme. Eldstemann har ikke dag før 3.juli, men vi samler kamerater i morgen, før alle er reist avgårde på ferie.
Nå har jeg bakt sjokoladekake, og skal bake mer senere i dag. Først skal vi grille ute i hagen i solen, og slappe av litt. Må jo være litt livsnyter også! Viktig!
Ha en god dag hele familien, og håper at morgendagen går så godt som mulig for deg, søte, følsomme nøtteskrike.

http://kasparasregnbue.bloggagratis.se

 

pillepalle

21 juni 2009 19:00

Kjære Kaspara!

De som vi elsker kan aldri bli glemt! For en nydelig innlegg til æren til den kjære pappaen din. Lillegutten smiler så fin på det bildet øverst. Tusen takk for koselig innblikk i familiehistorien din igjen. Du skriver full av kjærlighet, det imponerer så mye.
Her kommer det store klemmer fra Pillepalle (som skal bli alenemor igjen, mannen min skal reise til Madrid i morgen)

http://www.pillepalles-verden.blogspot.com

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

Vet ikke helt om jeg vet hva jeg vil, men i iver og entusiasme, har jeg skaffet nytt rede. Jeg er nå å finne på adressen  http://kasparasregnbue.blogspot.com/ Jeg er ikke så glad i å brenne bruer, så bloggen her på Bloggagratis står her en stund ...

   Jeg klarer ikke helt slippe taket i Bloggagratis/Bloggplatsen  og håper at ting skal kunne ordnes. Ikke klarer jeg helt slippe taket i bloggingen heller. Det er en morsom avkobling. Jeg vil prøve med mer mail-skriving til bloggportalen, og sam...

I disse dager har jeg blogget et år under den svenske bloggportalen Bloggagratis. Det har vært et fantastisk spennende og morsomt år. Aller mest gledesrikt har alle de nye herlige menneskene en har lært å kjenne vært! Det har vært et år med mange s...

Jeg er en storsamler av  frodige retrostoffer og fint papir. Jeg lider kvaler, om jeg må gå forbi en bruktbutikk uten å kunne gå på stoffjakt i den. Tenk om det optimale retrostoffet lå der nå, og bare ventet på å bli plukket opp av en person som vil...

Ved siden av mitt favoritt-interiørblad danske "Boligliv", kjøper jeg også ofte danske "Boligmagasinet". Danskene kan det de! I dag satt jeg og bladde i nettopp "Boligmagasinet", og noen bilder dvelte blikket mitt litt lengre ved enn andre. Nå vil ...