Jeg må lide av en spesiell "sykdom." Jeg må lide av avslutnings-vegring.

Med entusiasme og stor iver starter jeg opp på lappeteppe etter lappeteppe uten å komme helt i havn. Plutselig kjølner interessen eller jeg mister motet av sammensyingen, dersom jeg ikke synes det blir rett nok. Jeg pirker opp rader, og starter på nytt for å få rutene til å treffe enda bedre, men jeg skal ikke holde på FOR lenge med den slags før jeg er utmattet og lei hele teppet. Så blir det lagt på vent........lenge......

Så hopper jeg sorgløst over på et nytt og svermer og er småforelsket i akkurat det teppet, så lenge det varer......

Jeg flyr virkelig fra blomst til blomst når det gjelder lappetepper!

De to øverste teppene er mine favoritter, og jeg har som mål nå å sluttføre disse. Det aller øverste har jeg holdt på med de siste dagene, og det har gått relativt smertefritt. Må medgi når siste montering av lange rader begynner, er jeg litt skjelven. Syr med hjertet i halsen, og lurer på om rutene har truffet hverandre. Det er skikkelig nervepirrende å fjerne nåler å se om det ble bra nok. Dersom rutene ikke treffer helt, klarer jeg ikke fortsette, men sitter og lirker opp symaskinsømmen. Vet at jeg kommer til å ergre meg i ettertid om jeg ikke gjør det. Jeg har  litt slingringsmonn, men ser med en gang om jeg ikke klarer leve med det.

Viser også noen andre halvferdige tepper.Synes det kan være morsomt å f.eks lage en patchwork- blomst som dekor på teppet eller brodere små motiver å sy det på noen av rutene. Mulighetene er uendelige!

Ha en fin dag! Her er det grått og slettes ikke en drømmesommer-dag.

En fin dag til å få gjort masse inne med andre ord!