Da er jeg "back in business" med normale innlegg igjen etter mitt lille skumle fotostunt. Takk for alle søte kommentarer forresten!

Før jeg skulle gå til skolens helsesøster med minstemann for poliovaksine i dag, så jeg mitt snitt til å løpe innom bruktbutikken min. Her var det folksomt i dag! Det var tydeligvis en klasse på vidregående nivå som skulle ha gjenbruk som tema. Det yret av ungdommer som ellevilt kastet seg over lamper, stoffer, bøker og leksaker. Det forekom meg i grunn at de var mest opptatt av leksakene, hvilket ikke jeg var.

Tok med meg en blåblomstret asjett og et kreppet stoff i nydelig isblå/grønn farve samt et par stoffer til.

Ellers syr jeg hjerter av hjertens lyst for tiden. Har tenkt å lage en høyst provisorisk og mikroskopisk nettbutikk. Veldig, veldig enkel!! Sånn; nå har jeg ikke gitt meg selv prestasjonsangst!

Tenker bare å legge ut Kaspara-hjerter, retrogrytekluter, skjerf og andre små ting samt en og annen gammel  skatt jeg har funnet brukt.  Alt skal være slik at det kan sendes som pakke rett i postkassa til mottaker.

Så her sitter jeg med gramvekt og veier grytekluter osv. og finner ut av fraktpriser. Håper jeg kan få den ørlille virksomheten i sving i løpet av noen dager. Regner jo ikke med at det er så veldig "liv laga" dette, men jeg må bare prøve!

Det er flere bloggere som tenker i samme baner. Da jeg var innom den fantastiske bloggen Fryd og design til Jeanette i dag, ser jeg at hun også er på vei til å åpne nettbutikk, sikkert langt mer avansert og stiligere, og det er vel fare for at jeg kommer til å oppholde meg mer der enn på min egen , hi, hi!

Håper du får en fin onsdagskveld med masse kveldssol i kinna!

Jeg tror ikke jeg skal søke å bli arvtakeren til Pytia, oraklet i Delfi. Om noen hadde sagt til meg for åtte måneder siden at jeg skulle begynne å blogge, hadde jeg nok ristet ernergisk på hodet. Hadde de sagt at jeg skulle legge ut bilder fra hjemmet vårt på nettet, hadde jeg ledd høyt og trodd de var gale. Hadde det også kommet fram at jeg til og med skulle legge ut bilder av meg selv, hadde jeg synes det var helt absurd.

Så feil kan man ta.........Da jeg skulle fotografere det nyheklede skjerfet i går, og legge det på det hvitmalte pene tregulvet, synes jeg at jeg hadde tatt slike bilder tusen ganger før. Hmmm, henge det i et tre, vel jeg hadde gjort slike ting før også.
Da går Kaspara med faste skritt, henter fotoapperatet og ber mannen i huset å fotografere henne med skjerfet. Mannen var relativt forbløffet " Vil du dette da?" Til nå har det en sjelden gang vært godt kamuflerte bakfra-bilder. "Jeg har ikke tenkt å gjøre det til noen vane", svarer jeg.

Med artikkelen i Kamille som jeg småsvetter med tanken på i blant, blir jeg jo vist fram uansett. En natt hadde jeg mareritt om denne artikkelen. Jeg elsker å fotografere andre, men liker absolutt ikke å bli tatt bilder av selv. I drømmen sto det med fete typer" Jeg er i en bloggboble;" sier Kaspara 44 år. På bildene skjeler jeg på begge øyer, ser usympatisk  og helt vill ut. Alle leserne forsvinner som dugg for solen, jeg har skremt dem milevis bort, hi, hi!

"Prøv å knipse et bilde hvor jeg ser snill ut!" sier jeg til mannen min. Stakkars, han knipser og knipser, og flink til å se motiver som han er, vil han at jeg skal stå i speilet fra et  loppemarked i Gøteborg.

Så her er både det nyheklede skjerfet og meg! Jeg aner ikke hvordan bildene av huset og meg blir i Kamille, men nå kan jeg vel alltids få lov

 til  å se  usympatisk og supermutt ut i artikkelen i Kamille,hi, hi!

Det er så gøy å hekle slike bomullsskjerf! De luner godt på kjølige sommerkvelder også, tenker jeg meg.  Deilig med små prosjekter!

Solen skinner, grenene blafrer i vinden og jeg vil bare ønske alle en morsom og fin dag!

I dag har jeg vært på kaffeslabberas hos mine to sønner i lekestua.
Far i huset har gått inn i en hektisk arbeidsperiode igjen og jobbet i dag, og guttene og jeg fant ut at vi skulle vaske lekestua. Den har stått urørt en stund, for trampoline, fotball, skateboard og sykling har fristet gutter på snart 8 og 6 1/2 år mer. I dag var imidlertidig dagen,  da de mer feminine sidene av gutta boys skulle få utløp. De har vasket møblene i lekestua grundig med Jif, mens jeg tok  gulvvaskingen. De koset seg med skurekluten og frydet seg over hvor pent og rent det ble.

Etterpå var det duket for innvielse av den ryddige og rene hytta. Et lite kaffeslabberas inne i hytta virket fristende, og snart satt fotballgutta og moren rundt dekket bord med vafler, ripssaft og kaffe til mor.

Deilig med belønning etter strevet!

Har tenkt på at vi burde gjøre om litt inne i lekestua, så den passer bedre til guttas alder. Nå er det fint å sitter der inne og spille kort eller lese tegneserier gjerne sammen med kamerater. Før når de fløy rundt med store bleiebaker, koket de suppe og lagde mat der inne på Brios gode stekeovn.

Den tid er forbi, men fremdeles er det koselig med hytta som bestefar satt opp til dem, da de var 2 og 3 år. Selv synes jeg det er deilig å sitte i solen  på trappa til lekestua med kaffekoppen i handa.

Håper dere har hatt en herlig og rekreerende søndag!

Med det fantastiske været det er på disse breddegrader om dagene, har det blitt lite tid til blogging. Sol og hageliv har fristet umåtelig.

Vi har fått raket litt i hagen de siste dagene, for vi var litt bedagelige i høst, hvilket staffer seg nå. I dag har vi spist måltidene ute, og det er noe hele familien setter pris på. Ingenting er som å sitte med kaffekoppen i frisk morgenluft, høre fuglekvitter og se solen titte fram.
Persilja ville så gjerne at jeg skulle vise flere bilder fra utestua, og her kommer et par. Denne utestua stod her, da vi kjøpte huset for ca. 8 år siden. Da vi overtok nøklene til huset i oktober, sa den søte damen som hadde bodd i huset i 22 år, " Når våren kommer og rhodedendroen blomstrer, og du sitter her i utestua, kommer du til å få tårer i øynene, for det er så fint."

Ja, jeg er veldig glad i huset og jeg er veldig glad i denne utestua vår. Mange ganger har jeg måttet klype meg selv i armen, for å forstå at jeg bor her i huset jeg er så forelsket i og hagen som jeg synes er så nydelig.

To hus unna ligger barndomshjemmet mitt, og det kan jeg blunke til å passe på herfra. Lydene er lydene jeg hørte som barn. Først og fremst lyden av tyrkiske duer, den husker jeg veldig godt.

Her kommer to bilder fra utestue-området samt et bilde som er fra skyggeplassen utenfor boden. Her er det delig å sitte og kjøle seg ned litt på ekstra varme sommerdager.

Ha en fin fredagskveld og natt!