Så var vi hjemme igjen etter fine dager på Fagerfjell. Heldigvis kjørte jeg ikke på bestemødre, biler og førstegangs-skigåere. Man kan nemlig aldri vite med Kasparas motoriske problemer i skiløypa. Minstemann ble riktignok kjørt på to ganger av sin mamma...... men han tok det som en MANN!

Solen uteble, men temperaturen var fin, og det var behagelig vindstille.

Løypene lå der flott oppkjørt ,og det var bare å kaste seg i det.
Vi gikk hver dag rundt et stort vann jeg ikke helt har fått med meg navnet på. Midtveis var det enkel rasting, men rasting må til!

Rundt dette vannet var det en durabelig STOR bakke etter kasparas målestokk. Første dagen satte eldstemann utfor og tenk han sto!

Kaspara selv datt øverst i bakken, lamslått av den svimlende bakken.

MEN trening gjør mester, og de neste dagene suste hun utfor, og jammen klarte hun ikke å holde seg i vertikalen! Kanskje hun begynner å bli fartsgal!

Det er flotte alpinanlegg på Fagerfjell, og rett bak hyttene i kjede som vi bodde i , var det barnealpinbakke.

I den store alpinbakken ganske nær den også, kunne man også leie kjelker og suse utfor, hvilket far i huset og gutta gjorde flere dager.
Morsomt var det også at vi traff på en gutt i klassen til eldstemann og familien hans. Faren der er også en av fotballtrenerne til eldstemann.

Vi hadde en koselig kveld på hytte de leide alle sammen, og smågutta var i perlehumør.
Så ble det baking på hytta også. Jeg hadde tatt med mange gjærpakker, og det ble tryllet fram boller, snurringser og ferske rundstykker med revet ost på toppen. Ekstra godt smaker alt mulig på tur!

Ellers ble det en del omganger med vri-åtter og hatt over hatt.

Jeg fikk heklet videre på lappeteppet med mye hvitt. Etter hvert raket jeg opp for hvitt, og på hjemveien klarte vi å spore opp en Europris-butikk så jeg kom hjem med stort lass av nytt garn.

Nå har jeg montert de lappene jeg til nå har, og knipset bilde, men det skal jo bli noe større.

På hjemveien så vi forøvrig to elger. En av disse sto så fint i veikanten og ville gå over veien, da vi kom kjørende. En observant far i huset oppdaget skogens konge (vel, den her var ikke så stor)  og stoppet opp. Så så vi bare bakbeina til far i huset. Han hadde grepet foto-apparatet og sprang ut for å knipse bilder. Det var da han oppdaget at det var to av dem. På nederste bilde ser dere den ene.

Nå er det deilig å være hjemme igjen. Om en har det aldri så fint borte, er det alltid nydelig å komme hjem også. Heldigvis!

Det var forøvrig veldig koselig å finne så mange hilsener og kommentarer i går kveld fra dere. Tusen takk!

Viser dere bilde av teppet jeg holder på med. Det er plassert i min gamle gyngestol arvet etter foreldrene mine som igjen hadde arvet dette møblet. Husker pappa fikk sandblåst gyngestolen. Tror den opprinnelig var svart.

Jeg har mange ganger hatt lyst til å male den, men så er jeg litt nostalgisk også da. Husker den jo slik ,der den fungerte som en sprelsk hest for meg i barndommen. Hadde bundet tau til den og etter inspirasjon fra en gammel sangbok red jeg i vei i full galopp. Det endte med at gyngestolen knakk, men min nevenyttige svigerfar har reparert den for meg.

Viser nok et stuebilde, samt bilde fra Fagerfjell og hyttekjeden som vi bodde i, samt elgebilde.

Ha en nydelig kveld!!!