I dag kjenner jeg virkelig at 6 undervisningstimer på rad sitter i knotten.

Litt murr i toppetasjen liksom. Nå skal jeg finne ut en ikke altfor kreativ og tidkrevende middag til smågutta og meg. Far i huset jobber lange dager. Stort sett sitter han fra morgen til et sted mellom 22 - 23 nå om kveldene.

Etter middag skal jeg på fotballtrening med yngstemann, så blir det kveldsmat og litt tid foran tv, unger i seng og en mor som planer ut i sofaen med hekletøy. Har startet på et helt nytt prosjekt igjen, og viser det nok snart.

Siden jeg ikke har en bråte med energi  akkurat nå, velger jeg å vise bildene fra gårsdagens baking av ostebrød. Dere tror vel vi lever av ostebrød alene, og sant nok vi er avhengig!

På det ene bildet kan dere se mitt kjære barndomshjem i bakgrunnen. Pappa hadde håpet vi skulle overta det huset en gang i tiden, men ble så glad i huset vi kjøpte at han slo seg helt til ro med det. Herfra kan jeg passe på og blunke til barndomshjemmet mitt. Det er koselig å bo i området man trådde sine barnesko. Det skaper mange minner og mye nostalgi. Det er så fredelig og rolig her, men det ligger bare et steinkast fra byen.

Ha en energifyllt torsdagskveld! Vi begynner å nærme oss helg, dere!